engasjert – provosert – frustrert
På søndag reiser jeg og bestekompisen min til London! Og som vi gleder oss!
Jeg er skikkelig reisesjuk, og har gleda meg til denne turen så lenge! Skal endelig få se London, kjøre rød buss, ta bilder av meg og kjendiser i Madame Tussaud, drikke øl på en herlig pub og bare kose meg masse:)
HERLIG:)
13. mars undertegnet de 7 ungdomspartiene i Norge et felles klimakrav! Dette burde stå som et eksempel til etterfølgelse! Når ungdomspartiene kan bli enige, burde de "voksne" også klare det!
Det er til og med et bra klimakrav, oppnåelig, realistisk og samtidig nødvendig!
Anbefaler alle å ta en titt på denne linken:
Jeg har dette semesteret et fag på universitetet som heter Religionssosiologi. Forsåvidt spennende, bortsett fra at jeg ikke skjønner så mye. Er fryktelig svevende stoff, og man kan lett bli en smule forvirret..
Men her om dagen sa foreleseren min noe jeg fant ganske forskrekkende. Vi snakket om hva det vil si å være menneske, og da sier han:
"Det som skiller et menneske fra andre arter på denne jorden, er at de er i stand til å oppleve. Det vil si at når man ikke lenger er i stand til å oppleve og reflektere over det som skjer, så er man ikke lenger et menneske. Med andre ord: man er ikke menneske i en vegetativ tilstand, for da har man ikke lenger muligheten til å oppleve."
Her må jeg innrømme at jeg ble så forskrekket at jeg ikke rakk å spørre om han virkelig mente det slik, men etter å ha snakket med andre studenter, viser det seg at det nok var dette han mente. For da vil det si at de som er hjernedøde og pr diagnose er i en vegetativ tilstand, ikke lenger er et menneske.
Er det virkelig det som karakteriserer et menneske? Er ikke hjernedøde lenger menneske?
For meg blir dette helt håpløst, selvfølgelig er de som er hjernedøde også mennesker. Men hva er det da som karakteriserer et menneske? Hva skiller oss fra andre arter?
Er det vår evne til å reflektere? Vår evne til å tolke?
Som lyn fra klar himmel stod han der. Kom fra ingetsteds. Bare plutselig dukket han opp og ristet min verden. Ingenting er som det pleier, ingenting er slik jeg kjenner det, alt er nytt. Hva er dette? Hvem er han?
Han rister min grunn, han forstyrrer mitt hodet, han okkuperer mine tanker. Hvor har han vært til nå? Hva er det som skjer?
Han er alt jeg har ønsket, alt jeg har tenkt, og når jeg minst ventet det stod han der. Høy og herlig, rett foran meg, akkurat slik jeg hadde forestilt meg.
Skjønn fra grunnen, god fra innsiden, fantastisk tvers igjennom, det er slik han er. Er han for god for meg?
Det høres for godt ut til å være sant, tenkte jeg. Men sakte men sikkert er jeg snudd. Kanskje jeg bare har trukket et lykkelodd, får jeg endelig igjen for tidligere? Er det virkelig min tur?
Han. Jeg. Oss?
Jeg har bestemt meg for å trekke meg litt tilbake fra bloggersfæren av den enkle grunn at jeg ikke orker å skrive. Det er blitt så mye rart her inne, og det som var her i starten er ikke her lenger. Det er knapt noen fornuftige politikkblogger igjen, ei heller de som tar noe seriøst.
Jeg har rett og slett kommet til det at jeg ikke orker mer "jeg og hunden min baker kake", "jeg har blitt mishandlet", "se mitt perlekjede", og "jeg hater alle" innlegg. No offense til de som skriver disse innleggene, de er bare virkelig ikke min greie…
Så jeg tar en pause, men plutselig en dag kommer jeg nok tilbake, med ny giv og frisk, og masse spennende å skrive om!
Så sitter jeg her på lesesalen igjen. Satt her i går også. Og dagen før der. I grunn er ikke det noe nytt. Det som derimot er nytt er at jeg ikke gjør en dritt. Og jeg sier ikke det sånn som mange sier, "jeg har ikke gjort noe i dag jeg ass!".. Nei, jeg mener det. Jeg har laget ny profil på Nettby, jeg har sjekket kontoen min tre ganger, betalt en regning, sett på coveret til de fire pensumbøkene som ligger her ved min side, spist en japp, drukket to liter vann, spisset tre blyanter fra penalet, plaget bestekompisen min som sitter ved siden av meg slik at ikke han heller fikk gjort noe, snakket med to venninner som bor langt unna på msn, søkt på leiligheter, sett på nye studier, planlagt og regnet på india turen, og sist men ikke minst; gått tre ganger til kantina i mangel av noe annet.
Problemet er ikke det at jeg ikke har noe å gjøre, tvert imot! Det er bare det at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne! Jeg skal nemlig levere en semesteroppgave om en knapp uke, men skjønner ikke hva jeg skal skrive om! Så da sitter jeg her da.. Nå tror jeg at jeg skal en tur til i kantina… Eller kanskje jeg bare skulle dra hjem? Men Djupedal har jo sagt at vi må lese mer.. Kanskje jeg skulle bli en liten time til da? Kan jo alltid opprette en ny profil en plass… Finnes spray enda mon tro?
I dag ble det bevist det jeg har ment lenge; at vårt rettssystem er på feil jordet, og attpåtil langt ute.
I dag frikjente juryen en av de NOKAS siktede, og den heldige var fri i ca 30 minutter inn til fagdommerne tilsidesatte frikjennelsen.
Det er ikke mitt bord å avgjøre hvorvidt denne personen var uskyldig eller ikke, jeg har ikke vært tilstede i rettssaken disse månedene. Det jeg derimot vet er at når en jury sitter, trofast og samvittighetsfulle å lytter på tonnevis med bevismateriale og vitner, også etter lang tid har kommet til en avgjørelse, så bør denne avgjørelsen være den som gjelder. Ellers er hele jurysystemet unyttig.
Personlig syns jeg faktisk ikke at juryordningen er en god ordning, jeg tror det har lett for å være personlige og ufaglige vurderinger som ligger til grunn for deres avgjørelser, og derfor burde ikke juryer benyttes for å avgjøre de tiltaltes skjebne. For å finne eksempler er det bare å se på systemet i USA; der utvalget av juryens medlemmer omtrent betyr mer enn selve saken og dens innhold. MEN, når det en gang er slik at vi benytter juryer i Norge, så burde det være på en skikkelig måte.
Det er å herse med mennesker å tvinge de til å sitte i en jury på den måten, for så å forkaste deres avgjørelse. Det er på tide å endre systemet, rettferdigheten er ikke sikker slik det er i dag. Og det er en skandale.
Jeg har en drøm i meg om å bli bistandsarbeider noen plass i verden. Gjøre litt godt for meg da kan man jo si. Problemet mitt er at jeg ikke aner hvor jeg skal henvende meg! Røde Kors ungdom har et opplegg, men det varer et helt år, og det var jeg vel ikke helt klar for… Greia er at jeg har seks måneder "til overs", som jeg gjerne vil fylle med noe positivt, og jeg vil gjerne gjøre dette utenlands.
Er det noen som har gjort noe slikt selv, kjenner noen som har det, eller som tilfeldigvis vet hvor jeg kan henvende meg for å gjøre dette, så ville jeg blitt veldig glad:)
Innimellom forsøk på å skrive min hjemmeeksamensoppgave har jeg nå tatt Dagbladets kulturelitetest: http://www.dagbladet.no/quiz/?p=play&quizID=21
Resultatet ble først nedslående, men etter å ha sortert ut noen slektninger, ble resultatet langt bedre (hvis det er et kompliment da..:P):
Bedømmelse:
Så det!
Vanligvis er jeg en veldig stor juleelsker, og jeg gleder meg til jul fra 20 januar.. Men i dag, føler jeg meg ikke særlig rammet av the christmas spirit!
1. desember starter med en HERRRRRLIG eksamen i statistikk og hvem vil vel ikke ha den starten på desember! jauda!
Så nå skal jeg gå å gjøre my thing, også skal jeg sende noen stygge tanker til de som bestemte at alle samfunnsvitere må ha statistikk og kunne å regne igjen, før jeg skal sende en aldri så liten ønskebønn til mine sensorer; vær så snill å la meg stå! Det er jo jul jo!!!!
